Hva MENer VI MED 12-trinnsbehandling?
Hva er behandlingsmålet?
12-trinnsbehandling har til hensikt å hjelpe mennesker i å velge en rusfri levestil. Utvikle holdninger, motivasjon og ferdigheter til å mestre utfordringer i egen hverdag. Hva som hjelper skal den enkelte selv finne ut, ut fra egeninnsats, situasjon og egne verdier. Det overordnede målet er å oppnå god livskvalitet.
12-trinnsbehandling har til hensikt å hjelpe mennesker i å velge en rusfri levestil. Utvikle holdninger, motivasjon og ferdigheter til å mestre utfordringer i egen hverdag. Hva som hjelper skal den enkelte selv finne ut, ut fra egeninnsats, situasjon og egne verdier. Det overordnede målet er å oppnå god livskvalitet.
|
Kort om behandlingsopplegget
Behandlingen består av gruppeterapi og et psyko-edukativt livsstilsendringsprogram. Dette skjer i en kombinasjon mellom «lånt kunnskap» fra selvhjelpsbevegelsen og etablert behandlerkunnskap. Behandlingstilbudene varierer fra poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling. I tillegg individuell eller gruppebasert oppfølging. Eventuelt tilrettelegging for dette i samarbeid med andre instanser lokalt. Behandlingstiltakene inngår som tiltak i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den er anbefalt i de nasjonalfaglige retningslinjer for rusbehandling, på linje med andre profesjonelle behandlingsopplegg. Det er forskningsmessig dekning for å si at slik behandling har god effekt. Viser her til info under forskning. Behandlingen er strukturerte, intensive programmer med varierende lengde. De vil ofte følge 2 behandlingslinjer; en fastlagt utfra det faste terapitilbud og en individuell plan som hviler på 12-trinns filosofi. Det brukes metoder fra ulike terapiretninger, og det brukes ulike helse- og sosialarbeiderprofesjoner. Hvordan dette prioriteres og organiseres varierer med det enkelte behandlingstiltak. Behandlingsmodellen prøver å imøtekomme både pårørende og primærpasienter sine behov. I løpet av behandlingen får familiemedlemmene tilbud om deltakelse i eget program. Hensikten er å formidle erfaring og kunnskap om hva som skjer med familiemedlemmer eller andre nærstående når det er rus i familien. Pårørende gis hjelp for egen del (med-avhengighet), men også for samspillet sin del. Pasienter og pårørende anbefales selvhjelpsgrupper. Deltakelse i slike grupper foregår gjennom Anonyme Alkoholikere og Anonyme Narkomane (AA/NA) og for pårørende: Al-anon, parallelt med 12-trinnsbehandling. Dette betraktes som viktig for å opprettholde varig livsstilsendring. Disse grupper drives imidlertid ikke av behandlingstiltakene. Når det gjelder verdier vektlegges ærlighet, direkthet, åpenhet, omtenksomhet og respekt, tillit, villighet og autonomi. Det er viktig å bevisstgjøre egne verdier og livssyn. Sentralt i behandlingen er gjennomgang av AAs første trinn (trinn 1-5), men også andre trinn trekkes inn etter behov. |
Kort om bakgrunn og kunnskapsgrunnlag:
12-trinnsbehandling har, på linje med terapeutiske samfunn (Phoenix house-bevegelsen) utspring og opprinnelse fra Oxfordbevegelsen (George De Leon 2003 ) i USA på 1930-tallet. Det ble høstet dårlige resultat/erfaringer i behandling av alkoholisme i psykiatrien på den tiden. Dette var bakgrunnen for at det ble utviklet en alternativ behandlingsmodell med utgangspunkt i AA-bevegelsen sitt syn på alkohol som et problem i seg selv. En kronisk sårbar sykdom, som kan behandles, men ikke fjernes. Som en reaksjon på de dårlige resultat, ble altså brukere fra Anonyme Alkoholikere, etter hvert utdannet og gjort i stand til å delta som behandlere, sammen med profesjonelle i et tverrfaglig team. Erfaringene var gode og resultatene betydelig bedre. Det var lettere for tidligere brukere å nå inn til den som var avhengig. Etter hvert, utover på slutten av 1960-tallet ble familieperspektivet trukket inn. Dette skjedde ved å innføre et behandlingsperspektiv, uttrykt som to parallelle prosesser (rusmiddelsavhengige og pårørende). 12-trinnsbehandling har et sammensatt kunnskapsgrunnlag, og det er nødvendig å gå tilbake til 1930 og 40-tallet for å finne alle aktører som har påvirket. Med sammensatt menes her en kombinasjon av erfaringskunnskap og fagkunnskap. Det er ikke mulig å gå inn på alle disse, men noen kan nevnes. Det kan være greit å skille mellom selvhjelpshistorikk og behandlingshistorikk. Selvhjelpshistorikken begynner med Bill G Wilson (1895-1971). Han var alkoholavhengig og skrev de 12 trinn sammen med andre i AA i 1939. Han startet AA, sammen med dr. Bob Smith (1879-1950) i 1935. De gikk ut fra Oxfordbevegelsen og startet AA. Disse to grunnleggere ble i sin rehabilitering påvirket av en rekke fagpersoner, ikke minst den amerikanske filosof og psykolog William James (1842-1910) og den sveitsiske psykiater Carl Gustav Jung (1875-1961). Behandlingshistorikken begynner med den amerikanske lege dr William Silkworth (1873-1951) som behandlet Bill, og som ga hans sykdomsbilde betegnelsen «allergi», i betydning «avvikende bio-kjemisk reaksjon» (allergi betyr «en avvikende reaksjon»). Psykolog og filosof William James, psykiater Carl Gustav Jung, psykolog, E. Morton Jellinek (1890-1910) er viktige i behandlingshistorikken. I moderne tid har eksistensialist Irvin Yalom, Terence Gorski og Arthur Trundy, Craig Nakken, for å nevne noen få vært viktige kilder til inspirasjon for behandlingstenkningen og den kliniske praksis. For en mer utdypet beskrivelse av behandlingsmodellens historikk, se egen side.
|
Behandlingsprinsipper i 12-trinnsbehandling:
Rusavhengighet er en kronisk sykdom
Behandlingen er rettet inn mot avhengighetstilstanden som kronisk sykdom. Denne forsvinner ikke bare ved å slutte å bruke et rusmiddel. En stabil remisjon (symptomfrihet) kan oppnås, men krever en aktiv innsats av personen selv. Ikke minst gjelder bevissthet på egen sårbarhet for tilbakefall.
Rusmiddelavhengighet rammer hele mennesket
Rusmiddelvansker virker inn på mange nivå i et menneskes liv. Det anvendes en helhetlig tankegang der man søker å hjelpe den enkelte til å ta vare på sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov. I forordet til AA sin storbok er følgende sitert fra Rutgers Universitet i USA: «Alkoholisme (eller rusmiddelavhengighet) er ikke bare et moralsk problem, ikke bare et sosialt problem, ikke bare et økonomisk problem, ikke bare et psykologisk problem. Det er alt dette, og mere til».
Rusmiddelavhengighet rammer hele familien
Rusmiddelavhengighet rammer hele familien. Ikke alle pårørende er med-avhengige, og rusavhengige kan også være med-avhengige. I litteraturen brukes i dag ofte begrepet «affected family members»i stedet for med-avhengig.
Rusmiddelavhengighet er en eksistensiell lidelse
12-trinnsbehandling legger vekt på det åndelige behovet hos pasienten. Det er i denne sammenheng viktig å skille mellom det religiøse og det åndelige. Religion handler om en systematisk tro og fast spikret ritualer, med relativ klare påbud og forbud og en definisjon av en bestemt gud.
Det åndelige vektlegger spørsmålene som angår mening og retning i livet, men svarene er ikke gitt, de skal oppdages. Det åndelige perspektivet inviterer pasienten til å søke etter en mening med livet som transcenderer den om til «meg og mitt». I en åndelig orientering trenger ikke pasienten å tro på en gud i det hele tatt, tvert imot kan man være ateist (benekte guds eksistens) eller agnostiker (være tvilende til guds eksistens), men søke etter mening i noe større enn seg selv (som for eksempel naturen, vitenskap og relasjon med andre mennesker).
Erfaringsterapeuter og profesjonelle
Det er rom for behandlere som selv har erfaring med rusmiddelavhengighet, enten personlig eller som pårørende. Disse er en viktig ressurs, som del av et tverrfaglig team, i samspill med andre profesjonelle langtids –og korttidsutdanna behandlere. Med egenerfaring tenkes på rusavhengige, som har flere års rusfrihet og opplæring/eller utdanning i terapi. Denne kompetanse kommer i tillegg til tradisjonelt utdannede behandlere som sykepleier, sosionom, lege, psykolog, ulike instruktører m.v.
Restrukturering av tankegangen
Den binding rusmiddelbruk gir over tid, emosjonelt, fysisk og sosialt krever endring i tanken hos den avhengige og pårørende, noe som forutsetter støtte og hjelp utenfra gjennom et arbeid med egne relasjoner og historie. I så måte er narrativ og kognitiv terapi viktige element for å oppnå dette, kombinert med en erkjennelsesprosess gjennom bruk av 12 trinn.
Gruppebehandling viktigst
Når et rusmiddelproblem utvikler seg, blir det større avstand i egen opplevelse av problemet og de nære omgivelser sin opplevelse. Fundamentet i 12-trinnsbehandling er at endring oppstår i et samspill med andre. Gjennom samspill og tilbakemeldinger får pasientene innsikt i egen avhengighet. Det er lettere å erkjenne problemet når gruppeterapi brukes som tilnærming. Det gis både strukturerte tilbakemeldinger og individuelle oppgaver i gruppe, som gir økt innsikt og støtte til endring.
Psyko-edukativ tilnærming
Det er et fast undervisningsopplegg der en prøver sette lidelsen og utfordringer inn i et perspektiv, og skape motivasjon for livsstilsendring. Det gjelder både rusavhengige og pårørende. Opplegget for familie/pårørende kan variere. Det legges vekt på å fokusere hva som er viktig for et sunnere samspill.
Fleksibel bruk av metoder
Det brukes flere metoder, som narrativer (historier/fortellinger), tilbakefallsforebygging, familiemøter, pårørendesamarbeid, elementer av kognitiv terapi og affektiv terapi, Mindfulness og andre metoder. Metodene brukes fleksibelt og varierer fra behandlingssted til behandlingssted.
Et meningsfylt fellesskap
Rusmiddelavhengighet ødelegger egne verdier og tilhørighet. Det er viktig å gjenvinne gammelt verdigrunnlag eller etablere et nytt. Ikke minst gjelder det et fellesskap, i betydning å dele gode og dårlige erfaringer.
Selvhjelpsgrupper
Siden det dreier seg om en kronisk sykdom, er det behov for behandling og støtte over tid. Deltakelse i selvhjelpsgrupper anses nødvendig.
Terapeutisk miljø
Det er ansatt miljøarbeidere, som er tilgjengelige for samtaler og spørsmål utenom gruppetiden. Det kan brukes film, videoer, dagbokskriving, 10-trinnsmøte og møtedeltagelse i selvhjelpsgrupper på ettermiddag/kveld.
Oppfølging
Det er viktig med oppfølging etter primærbehandling. Denne vil variere fra behandlingssted til behandlingssted, avhengig av geografisk avstand. Der det er mulig, vil en prøve samarbeide på tvers av tiltak.
Behandlingen er rettet inn mot avhengighetstilstanden som kronisk sykdom. Denne forsvinner ikke bare ved å slutte å bruke et rusmiddel. En stabil remisjon (symptomfrihet) kan oppnås, men krever en aktiv innsats av personen selv. Ikke minst gjelder bevissthet på egen sårbarhet for tilbakefall.
Rusmiddelavhengighet rammer hele mennesket
Rusmiddelvansker virker inn på mange nivå i et menneskes liv. Det anvendes en helhetlig tankegang der man søker å hjelpe den enkelte til å ta vare på sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov. I forordet til AA sin storbok er følgende sitert fra Rutgers Universitet i USA: «Alkoholisme (eller rusmiddelavhengighet) er ikke bare et moralsk problem, ikke bare et sosialt problem, ikke bare et økonomisk problem, ikke bare et psykologisk problem. Det er alt dette, og mere til».
Rusmiddelavhengighet rammer hele familien
Rusmiddelavhengighet rammer hele familien. Ikke alle pårørende er med-avhengige, og rusavhengige kan også være med-avhengige. I litteraturen brukes i dag ofte begrepet «affected family members»i stedet for med-avhengig.
Rusmiddelavhengighet er en eksistensiell lidelse
12-trinnsbehandling legger vekt på det åndelige behovet hos pasienten. Det er i denne sammenheng viktig å skille mellom det religiøse og det åndelige. Religion handler om en systematisk tro og fast spikret ritualer, med relativ klare påbud og forbud og en definisjon av en bestemt gud.
Det åndelige vektlegger spørsmålene som angår mening og retning i livet, men svarene er ikke gitt, de skal oppdages. Det åndelige perspektivet inviterer pasienten til å søke etter en mening med livet som transcenderer den om til «meg og mitt». I en åndelig orientering trenger ikke pasienten å tro på en gud i det hele tatt, tvert imot kan man være ateist (benekte guds eksistens) eller agnostiker (være tvilende til guds eksistens), men søke etter mening i noe større enn seg selv (som for eksempel naturen, vitenskap og relasjon med andre mennesker).
Erfaringsterapeuter og profesjonelle
Det er rom for behandlere som selv har erfaring med rusmiddelavhengighet, enten personlig eller som pårørende. Disse er en viktig ressurs, som del av et tverrfaglig team, i samspill med andre profesjonelle langtids –og korttidsutdanna behandlere. Med egenerfaring tenkes på rusavhengige, som har flere års rusfrihet og opplæring/eller utdanning i terapi. Denne kompetanse kommer i tillegg til tradisjonelt utdannede behandlere som sykepleier, sosionom, lege, psykolog, ulike instruktører m.v.
Restrukturering av tankegangen
Den binding rusmiddelbruk gir over tid, emosjonelt, fysisk og sosialt krever endring i tanken hos den avhengige og pårørende, noe som forutsetter støtte og hjelp utenfra gjennom et arbeid med egne relasjoner og historie. I så måte er narrativ og kognitiv terapi viktige element for å oppnå dette, kombinert med en erkjennelsesprosess gjennom bruk av 12 trinn.
Gruppebehandling viktigst
Når et rusmiddelproblem utvikler seg, blir det større avstand i egen opplevelse av problemet og de nære omgivelser sin opplevelse. Fundamentet i 12-trinnsbehandling er at endring oppstår i et samspill med andre. Gjennom samspill og tilbakemeldinger får pasientene innsikt i egen avhengighet. Det er lettere å erkjenne problemet når gruppeterapi brukes som tilnærming. Det gis både strukturerte tilbakemeldinger og individuelle oppgaver i gruppe, som gir økt innsikt og støtte til endring.
Psyko-edukativ tilnærming
Det er et fast undervisningsopplegg der en prøver sette lidelsen og utfordringer inn i et perspektiv, og skape motivasjon for livsstilsendring. Det gjelder både rusavhengige og pårørende. Opplegget for familie/pårørende kan variere. Det legges vekt på å fokusere hva som er viktig for et sunnere samspill.
Fleksibel bruk av metoder
Det brukes flere metoder, som narrativer (historier/fortellinger), tilbakefallsforebygging, familiemøter, pårørendesamarbeid, elementer av kognitiv terapi og affektiv terapi, Mindfulness og andre metoder. Metodene brukes fleksibelt og varierer fra behandlingssted til behandlingssted.
Et meningsfylt fellesskap
Rusmiddelavhengighet ødelegger egne verdier og tilhørighet. Det er viktig å gjenvinne gammelt verdigrunnlag eller etablere et nytt. Ikke minst gjelder det et fellesskap, i betydning å dele gode og dårlige erfaringer.
Selvhjelpsgrupper
Siden det dreier seg om en kronisk sykdom, er det behov for behandling og støtte over tid. Deltakelse i selvhjelpsgrupper anses nødvendig.
Terapeutisk miljø
Det er ansatt miljøarbeidere, som er tilgjengelige for samtaler og spørsmål utenom gruppetiden. Det kan brukes film, videoer, dagbokskriving, 10-trinnsmøte og møtedeltagelse i selvhjelpsgrupper på ettermiddag/kveld.
Oppfølging
Det er viktig med oppfølging etter primærbehandling. Denne vil variere fra behandlingssted til behandlingssted, avhengig av geografisk avstand. Der det er mulig, vil en prøve samarbeide på tvers av tiltak.
