Den første artikkelen fra ARA (Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus, forskningsavdeling, Kristiansand) sin familiestudie er nå publisert i Quality of Life Research. Forfattere er John-Kåre Vederhus, Øistein Kristensen og Christine Timko (Stanford University).
Artikkelen validerte et spørreskjema om «medavhengighet» og fant at de pårørende har noen psykologiske konsekvenser av å leve med en som har rusmiddelavhengighet i familien. I forhold til «normalbefolkningen» har de pårørende en større tendens til å trykke ned følelser (‘emotional suppression’), tro at de kan fikse andres problemer ved å kontrollere omgivelsene (‘interpersonal control’) og la andres behov gå på bekostning av sine egne (‘self-sacrifice’). De som skårer høyt på slike faktorer har et dårligere samspill i familien og de oppgir lavere livskvalitet. Det er sannsynligvis slike faktorer som ligger til grunn for de mentale helseproblemene man ofte ser i studier om pårørende. Studien konkluderer med at spørreskjemaet om medavhengighet kan brukes for å fange opp hvem som har størst konsekvenser av å leve med rus i familien slik at de kan tilbys passende oppfølging.
Medavhengighetsbegrepet har til dels vært kritisert de siste ti-årene selv om det er godt kjent blant pårørendegruppene. Funn fra denne studien kan potensielt revitalisere begrepet og linke det opp mot nyere teorier om stress og mestring i familier som har rusproblematikk. Slik sett er «medavhengighet» normale reaksjoner på et konstant stress i en familie. De følgende artiklene vil se på endringer i disse faktorene etter en psykoedukativ familieintervensjon.
Link til artikkelen i Quality of Life Research
Artikkelen validerte et spørreskjema om «medavhengighet» og fant at de pårørende har noen psykologiske konsekvenser av å leve med en som har rusmiddelavhengighet i familien. I forhold til «normalbefolkningen» har de pårørende en større tendens til å trykke ned følelser (‘emotional suppression’), tro at de kan fikse andres problemer ved å kontrollere omgivelsene (‘interpersonal control’) og la andres behov gå på bekostning av sine egne (‘self-sacrifice’). De som skårer høyt på slike faktorer har et dårligere samspill i familien og de oppgir lavere livskvalitet. Det er sannsynligvis slike faktorer som ligger til grunn for de mentale helseproblemene man ofte ser i studier om pårørende. Studien konkluderer med at spørreskjemaet om medavhengighet kan brukes for å fange opp hvem som har størst konsekvenser av å leve med rus i familien slik at de kan tilbys passende oppfølging.
Medavhengighetsbegrepet har til dels vært kritisert de siste ti-årene selv om det er godt kjent blant pårørendegruppene. Funn fra denne studien kan potensielt revitalisere begrepet og linke det opp mot nyere teorier om stress og mestring i familier som har rusproblematikk. Slik sett er «medavhengighet» normale reaksjoner på et konstant stress i en familie. De følgende artiklene vil se på endringer i disse faktorene etter en psykoedukativ familieintervensjon.
Link til artikkelen i Quality of Life Research
