Effekt av Twelve Step Facilitation (TSF)
Forfatter: John-Kåre Vederhus (Ph.D.), Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus
Twelve Step Facilitation (TSF), er en betegnelse på motivasjonstiltak for å få pasienter til å delta i 12-trinnsgrupper. Slike motivasjonstiltak har alltid vært en integrert del av 12-trinnsbehandling og kan ha vært en av nøklene til de gode behandlingsresultatene som 12-trinnsbehandling har. TSF er nå en anerkjent separat behandlingsmetodikk som kan tas i bruk uavhengig av øvrig behandlingsmetode.
Tanken med TSF er å etablere pasienter i 12-trinnsgrupper som et mulig «ettervern» og et tillegg til ordinær behandling. For å vurdere resultater av TSF, ble et PUBMED søk med tekstordet “Twelve Step Facilitation” gjennomført. Kontrollerte studier (RCT) fra dette søket som hadde rusbruk og/eller psykiatrisk symptombyrde som utfallsmål er satt opp i oversikten under. Tre metaanalyser ble gjennomgått og ytterlige artikler tatt med hvis de var relevante (1-3). Systematiske søk om dette temaet er vanskelig fordi studiene ikke alltid bruker begrepet TSF. Noen ganger må man lese seg frem til det basert på beskrivelsen av studien (4,5). Det er derfor føyd til noen referanser basert på referanselister i de øvrige artiklene og forfatterens kjennskap til feltet. Tabell under viser en oversikt over de aktuelle studiene.
Funn:
19 kontrollerte studier ble funnet. I de fleste studiene førte TSF til sterkere involvering i 12-trinnsgrupper enn andre intervensjoner/ enkel rådgivning..
Vedrørende rusbruk var det blandede funn når det sammenlignes med andre spesifikke og etablerte behandlingsmetoder. Den mest vanlige metoden å sammenligne med var kognitiv atferdsterapi (CBT). I fire studier var TSF bedre og i to var CBT bedre. I fem var det ingen forskjell. I tilfeller der CBT eller MET er bedre, dreier det seg om pasienter med høyere grad av aggresjon eller voldelig atferd, og da kan CBT (6) eller MET (7) være å foretrekke. For pasienter med høy psykiatrisk komorbiditet er det blandede funn, noen studier indikerer at CBT kan være bedre enn TSF (8-10), andre sier det motsatte (11). En studie om behandling av kokain- og alkoholavhengighet fant at farmakologisk behandling (Antabus) i tillegg til TSF var bedre enn TSF alene(12).
Når en sammenligner med standard behandling (TAU) eller enkel rådgivning om å delta i 12-trinnsgrupper, er TSF i fem studier bedre når det gjelder rusbruk og det var ingen forskjell i to studier.
Konklusjon:
Funnene viser at hvis helsepersonell anbefaler pasienter å delta i 12-trinnsgrupper, fører det til en økning i deltagelse. Det er altså en atferd behandlere kan påvirke. Resultatene viser og at TSF er på linje med eller bedre enn andre spesifikke behandlingsmetoder, eksempelvis CBT og endringsfokusert rådgivning (MET) når det gjelder reduksjon i rusbruk. Sammenlignet med enkel rådgivning om å delta i 12-trinnsgrupper gir TSF høyere deltagelse i slike grupper med påfølgende reduksjon i rusbruk.
Forfatter: John-Kåre Vederhus (Ph.D.), Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus
Twelve Step Facilitation (TSF), er en betegnelse på motivasjonstiltak for å få pasienter til å delta i 12-trinnsgrupper. Slike motivasjonstiltak har alltid vært en integrert del av 12-trinnsbehandling og kan ha vært en av nøklene til de gode behandlingsresultatene som 12-trinnsbehandling har. TSF er nå en anerkjent separat behandlingsmetodikk som kan tas i bruk uavhengig av øvrig behandlingsmetode.
Tanken med TSF er å etablere pasienter i 12-trinnsgrupper som et mulig «ettervern» og et tillegg til ordinær behandling. For å vurdere resultater av TSF, ble et PUBMED søk med tekstordet “Twelve Step Facilitation” gjennomført. Kontrollerte studier (RCT) fra dette søket som hadde rusbruk og/eller psykiatrisk symptombyrde som utfallsmål er satt opp i oversikten under. Tre metaanalyser ble gjennomgått og ytterlige artikler tatt med hvis de var relevante (1-3). Systematiske søk om dette temaet er vanskelig fordi studiene ikke alltid bruker begrepet TSF. Noen ganger må man lese seg frem til det basert på beskrivelsen av studien (4,5). Det er derfor føyd til noen referanser basert på referanselister i de øvrige artiklene og forfatterens kjennskap til feltet. Tabell under viser en oversikt over de aktuelle studiene.
Funn:
19 kontrollerte studier ble funnet. I de fleste studiene førte TSF til sterkere involvering i 12-trinnsgrupper enn andre intervensjoner/ enkel rådgivning..
Vedrørende rusbruk var det blandede funn når det sammenlignes med andre spesifikke og etablerte behandlingsmetoder. Den mest vanlige metoden å sammenligne med var kognitiv atferdsterapi (CBT). I fire studier var TSF bedre og i to var CBT bedre. I fem var det ingen forskjell. I tilfeller der CBT eller MET er bedre, dreier det seg om pasienter med høyere grad av aggresjon eller voldelig atferd, og da kan CBT (6) eller MET (7) være å foretrekke. For pasienter med høy psykiatrisk komorbiditet er det blandede funn, noen studier indikerer at CBT kan være bedre enn TSF (8-10), andre sier det motsatte (11). En studie om behandling av kokain- og alkoholavhengighet fant at farmakologisk behandling (Antabus) i tillegg til TSF var bedre enn TSF alene(12).
Når en sammenligner med standard behandling (TAU) eller enkel rådgivning om å delta i 12-trinnsgrupper, er TSF i fem studier bedre når det gjelder rusbruk og det var ingen forskjell i to studier.
Konklusjon:
Funnene viser at hvis helsepersonell anbefaler pasienter å delta i 12-trinnsgrupper, fører det til en økning i deltagelse. Det er altså en atferd behandlere kan påvirke. Resultatene viser og at TSF er på linje med eller bedre enn andre spesifikke behandlingsmetoder, eksempelvis CBT og endringsfokusert rådgivning (MET) når det gjelder reduksjon i rusbruk. Sammenlignet med enkel rådgivning om å delta i 12-trinnsgrupper gir TSF høyere deltagelse i slike grupper med påfølgende reduksjon i rusbruk.
|
Effekt av 12-trinnsbehandling
Til tross for populariteten av 12-trinnsbehandling, har effektstudier med kontrollert design vært relativt begrenset. De kontrollerte studiene som finnes viser at 12-trinnsbehandling gir bedre resultat målt mot “standard” metoder, og 12-trinnsbehandling har tilsvarende eller bedre resultat enn andre spesifikke behandlingsmåter. Les mer ... |
(Nordiske) observasjonsstudier
I observasjonsstudier kan man ikke fastslå at det er behandlingen som er årsaken til eventuell bedring, men man kan likevel få en oppfatning om hvordan det går med pasienter etter en behandling. Slike studier kan oppfattes som en evaluering av det en gjør, nærmest som en “produktkontroll”, og er en anbefalt aktivitet som flere behandlingssteder inne rus- og psykisk helse feltet burde gjøre. Innenfor 12-trinnsbehandling har man vært opptatt av om behandlingen fører til bedring hos pasientene og flere nordiske observasjonsstudier finnes. Disse beskrives nærmere her. Les mer ... |
